Krev din rett – vær i fred!

Av Terje Sørensen, advokat Seniorsaken

Det enkelte individ har alle rett til å være i fred. Dette vernet er best utbygd mot fysiske overgrep, men også sinnets fred nyter rettslig vern. En del slike rettigheter er også beskyttet av Den europeiske menneskerettskonvensjonen som er gitt status som norsk lov.

Myndighetene kan ikke begrense den enkeltes handlefrihet uten hjemmel i lov. Man kan følgelig kle seg som man vil, ha kort eller langt hår med mindre eksempelvis et arbeidsreglement hindrer dette i visse yrker.

De viktigste reglene

Retten til fysisk integritet følger av straffelovens bestemmelser om drap, frihetsberøvelse, voldtekt, legemskrenskelse osv. Retten til fysisk integritet innebærer også retten til å bestemme over eget legeme, eksempelvis retten til å motsette seg medisinsk behandling. Denne retten er selvfølgelig ikke uten grenser. Man har ikke krav på uforstyrret å ta sitt eget liv og helsepersonell har plikt til å forsøke å gjenopplive selvmorderen.

Vern om sinnets fred

Regler som verner den fysiske integriteten verner også på mange måter den psykiske integriteten. Norsk rettsorden gir imidlertid vern om sinnets fred på en del andre måter også. En alminnelig handlefrihet for alle er et hovedprinsipp i norsk rett. Overalt hvor det ikke er innført begrensninger har individet krav på fri utfoldelse. Ytringsfrihet og retten til politisk og religiøs frihet er grunnleggende prinsipper i vår rett og er også kommet til uttrykk i De forente nasjoners menneskerettserklæring. Reglene om den økonomiske friheten har imidlertid hatt en annen utvikling enn de øvrige friheter og har måttet tåle stadig flere innskrenkninger.

En viktig side av vernet om sinnets fred er beskyttelsen mot ærekrenkelser. Straffeloven verner både selvaktelsen og omdømmet. Hevder man at en person er en bedrager er det selvaktelsen som rammes. Sier man det samme til andre bak hans rygg er det omdømmet som rammes. Under håndhevelsen av denne type regler må det tas hensyn til det sentrale prinsipp om ytringsfrihet som er slått fast både i grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Den europeiske menneskerettsdomstolen har slått fast at den enkelte stat plikter å innrette den nasjonale lovgivning slik at også denne rettigheten gis et tilstrekkelig vern. Dette er en avveiningsoppgave som er krevende for de lovgivende myndigheter.

Sannhet straffes ikke

Utgangspunktet er at det kun er de usanne ærekrenkelser som rammes. For en « sann « ærekrenkelse, injurie, kan den bare straffes hvis den er fremsatt uten aktverdig grunn eller er utilbørlig på grunn av måten den er fremsatt på. Man kan derfor vanligvis trygt si sannheten både til og om sine medmennesker. Kravet om erstatning og oppreisning etter skadeserstatningsloven spiller nok i praksis en viktigere rolle som sanksjoner mot injurier enn reglene om mortifikasjon og straff.

Mens injurierende uttalelser mot større grupper som regel ikke rammes av injurielovgivningen fordi ingen enkeltperson er naturlig å anse som fornærmet, kan slike uttalelser ofte rammes av andre straffebud. Etter straffelovens § 135 a rammes eksempelvis hets mot andre raser, etniske grupper, homofile m.m. Terskelen for straffeansvar ble opprinnelig satt nokså høy, men er i de senere årene klart nedjustert og denne rettsutviklingen er klart i samsvar med signalene fra lovgiver. Lovgivningen oppstiller også et vern mot diskriminering av svake grupper, jf. Straffelovens § 349a, likestillingsloven og diskrimineringsloven om seksuell orientering og om etnisitet.

Seniorsakens advokater skriver/kvalitetssikrer alle sine artikler under temaene Juss & Økonomi. Som medlem i Seniorsaken får du første konsultasjon hos våre jurister gratis. Ring 22 12 18 90 eller send en melding til on.ne1503365310kasro1503365310ines@1503365310nekas1503365310roine1503365310s1503365310 for å gjøre en avtale.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *