Retten til å sitte i uskifte

Tekst: Advokat Terje Sørensen, Seniorsaken

Den viktigste særretten gjenlevende ektefelle har i en arvesituasjon, er adgangen til å sitte i uskiftet bo. Reglene har rot i gammel norsk rett og går langt i å prioritere gjenlevende ektefelle foran avdød ektefelles arvinger.

Loven oppstiller imidlertid en del forutsetninger for at denne retten skal kunne benyttes. (Reglene om uskifte finnes i arvelovens kap. 111.)

Som det ligger i navnet tilsier retten til uskifte at ektefellen slipper å skifte med arvingene. Forutsetningen for dette er normalt at ektefellene har hatt felleseie. Det kan imidlertid avtales ved ektepakt at en ektefelle har rett til å sitte i uskifte med særeie, eventuelt avtale med ektepakt en økonomisk ordning som fastslår særeie i live , men at det skal arves og skiftes som om særeie ikke har vært opprettet.

Lengstlevende ektefelle har i utgangspunktet rett til å sitte i uskifte med alle førsteavdødes arvinger etter loven. Det er likevel oppstilt et unntak i loven som i praksis synes å bli stadig viktigere. Overfor avdødes særkullsbarn kan gjenlevende bare sitte i uskiftet bo dersom særkullsbarna samtykker i dette. Er særkullsbarna umyndige eller fratatt sin rettslige handleevne må verge og fylkesmann gi sitt samtykke. De samme regler gjelder for til livsarvinger etter avdødes særkullsbarn.

Heller ikke overfor arvinger innsatt ved testament gjelder retten til å sitte i uskifte. Et slikt testament som begrenser gjenlevendes rettigheter er imidlertid norm bare gyldig dersom gjenlevende har fått kunnskap om dette før arvelaters død

Virkningene av uskifte

Ved å overta boet i uskifte blir lengstlevende ansvarlig for avdødes gjeld, men på den annen side får gjenlevende i all hovedsak rådighet over all eiendom som hører til uskifteboet. Lengstlevende står fritt til å forbruke midlene i uskifteboet, og har ingen plikt til å ta hensyn til arvingenes fremtidige arv, dog begrenser loven retten til å gi gaver. Loven pålegger også gjenlevende ansvar dersom vedkommende misbruker sin rett til å råde over boet, og derved minsker boet i vesentlig grad.

Ovennevnte begrensninger gjelder først og fremst uskifteboets faste eiendommer. Den som sitter i uskifte har imidlertid rett til å selge hus og hytte. Det finnes ingen informasjonsplikt overfor arvingene, og gjenlevende trenger ikke spørre avdødes arvinger om lov til å selge. Loven krever imidlertid at uskifteboet får skikkelig betalt for eiendommen. Dette betyr ar eiendommen i utgangspunktet skal selges til markedspris. Gjenlevende har følgelig ikke rett til å gi bort eiendommen eller selge til redusert pris. Skjer dette kan arvingene reagere.

Rettspraksis har imidlertid åpnet opp for at prisen kan settes noe ned hvis gjenlevende gis andre fordeler ved overføringen, f.eks. ved at gjenlevende gis en livsvarig borett eller ved at kjøper i tillegg til kjøpesummen påtar seg en omsorgsplikt overfor gjenlevende.

Hvis det overføres en eiendom fra uskifteboet i strid med ovennevnte åpner loven opp for ulike måter å reagere på. I enkelte tilfeller kan løsningen for arvingene være å kreve gaven omstøtt og eiendommen tilbakeført til boet. I andre tilfeller kan løsningen bli at eiendommen i det endelige arveoppgjøret regnes inn som en del av arveoppgjøret. For den som allerede har fått overdratt en billig hytte, gjøres det fradrag i annen arv.

Arvinger som kommer i en situasjon der eiendommer overføres i strid med uskiftereglene bør nok reagere på overtredelsen med relativt raskt for ikke å miste sine rettigheter. Etter loven må søksmål reises innen et år etter at arvingene fikk kunnskap om gaven/gavesalget.

Seniorsakens advokater skriver/kvalitetssikrer artikler under temaet Juss & Økonomi. Som medlem i Seniorsaken får du første konsultasjon hos våre jurister gratis. Ring 22 12 18 90 eller send en melding til on.ne1503385787kasro1503385787ines@1503385787nekas1503385787roine1503385787s1503385787 for å gjøre en avtale.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *