Testament, arv og skifte

Ektefellers arverett

Avdødes ektefelle hører nærmest selvsagt blant de som er arveberettiget etter avdøde. Tanken er jo at arven skal gå til dem som stod arvelater nærmest.

Etter arvelovens § 6 går en fjerdedel av arven til ektefellen dersom det er livsarvinger etter avdøde, halvdelen av arven såfremt avdøde etterlater seg far eller mor eller avkom etter disse, men ellers hele arven.

Ved separasjon eller skilsmisse faller arveretten bort og arvelater kan dessuten innskrenke den ved testament. For at den annen ektefelle skal kunne ta sine egne forholdsregler krever loven med et par unntak at ektefellen må ha kjent til testamentsbestemmelsen før testators død for at den skal være gyldig, jfr. Arvelovens § 7.

Gjenlevendes arverett ble styrket ved en lovendring i 1990 ved at det ble innført en ordning med minstearv for ektefellen. Der avdøde etterlater seg livsarvinger, har ektefellen rett til en minstearv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp og denne retten går også foran livsarvingenes pliktdelsrett. Etter det grunnbeløp som gjaldt fra 01.05.2014 på kr. 88 370,-, blir minstearven på kr. 353 480,-. Er avdødes arvinger i annen arvegangsklasse (foreldre eller avkom etter disse ) er minstearven på seks ganger grunnbeløpet. Er det fjernere arvinger tar ektefellen alt. Retten til denne minstearven kan ikke fratas ektefellen gjennom bestemmelser i testament, jfr. Arvelovens § 7 i.f.

Dette er imidlertid ikke den hele og fulle sannhet om hvordan norsk rett behandler en etterlatt ektefelle. Skal man få full oversikt må man trekke inn lovregler ut over arvelovens domene, først og fremst regler i ekteskapsloven. Har ektefellene hatt felleseie har gjenlevende krav på halvparten av dette med mindre det finnes midler som etter ekteskapsloven skal skjevdeles. I tillegg til halvparten av fellesboet har ektefellen sin arvelodd i dødsboet som er omtalt ovenfor.

Reglene om at gjenlevende ektefelle i en del tilfeller kan sitte i uskiftet bo hører også med for å få et fullstendig bilde av ektefellens rettigheter etter ektefellens død. I utgangspunktet virker uskiftet i store trekk som en arverett og kan benyttes der gjenlevende ikke gifter seg igjen og gjelder ubetinget overfor felles livsarvinger. Finnes det særkullsbarn etter avdøde må disse samtykke for at gjenlevende skal kunne sitte i uskiftet bo.

I praksis mottar også gjenlevende verdier som pensjoner og livsforsikringer etter avdøde og dette er normalt arveoppgjøret uvedkommende.

Til slutt skal nevnes at gjenlevende ektefeller har visse særrettigheter etter skifteloven og etter odelsloven.

Samboeres arverett

Samboerskap er i dag en utbredt samlivsform. Av alle par som bor sammen er 25 prosent samboere. Med samboere menes to personer over 18 år som hverken er gift, registrert partner eller samboer med andre og som lever i et ekteskapslignende forhold, jfr. arvelovens § 28a.

Samboerskap ga ikke rettigheter etter arveloven før en begrenset arverett og en begrenset rett til å sitte i uskifte med noen av avdødes eiendeler ble innført ved en lovendring i 2008. Reglene er tatt inn i et nytt kapittel III A i arveloven. Disse reglene gjelder den som var samboer ved dødsfallet og som har, eller har hatt eller venter barn med avdøde. Det er således en betydelig arverettslig forskjell mellom samboere som faller inn under arvelovens regler og samboere som faller utenfor. Begge grupper samboere vil bli behandlet i det følgende og arvelovens regler behandles først.

Det er først og fremst den som var samboer ved dødsfallet og som har barn med avdøde som dekkes av arvelovens regler, men loven omfatter også en situasjon der barnet er dødt, f.eks. død under fødsel samt en situasjon der samboer er svanger med et ufødt barn.

Hovedtrekkene er at samboer som arver etter loven arver fire ganger grunnbeløpet i folketrygden. Dette beløpet har samboer rett til selv om det ikke skulle bli noe igjen til avdødes eventuelle livsarvinger. Grunnbeløpet fra 01.05.2014 er på kr. 88370,- og samboer arver følgelig kr. 353480,-.

Samboer vil også kunne overta i uskifte felles bolig og innbo, bil og fritidsbolig som avdøde etterlot seg, og som tjente til samboernes felles bruk. På samme måte som ektefeller kan disse rettigheter bare fratas gjenlevende ved testament denne har fått kunnskap om før dødsfallet, jfr. arvelovens 28 c, tredje ledd.

Uskifte etter disse reglene utløser de samme rettsvirkningene som uskifte etter en ektefelles død. Gjenlevende samboer får en eiers rådighet over eiendelene og blir ansvarlig for avdødes forpliktelser. Fremgangsmåten med å etablere uskifte er den samme som for ektefeller og et skifte av dette uskifteboet skjer etter reglene om deling som for ektefeller med særeie.

For samboere som faller utenfor ovennevnte regelsett etter arveloven så arver disse ikke avdød samboer uten videre. Skal samboere som ikke har, har hatt eller venter felles barn, arve avdød samboer må det settes opp et testament. I et slikt tilfelle vil det opplagt være fornuftig å sette opp et gjensidig testament som regulerer begge parters arvesituasjon. Et slikt testament settes opp i henhold til arvelovens regler om oppsetting av testament.

For begge typer samboerforhold gjelder at vår lovgivning ikke har generelle regler om forholdet mellom partene i et bestående samliv uten vigsel. For at partene skal sikre seg økonomisk i en slik situasjon så bør dette reguleres i en privatrettslig avtale mellom partene.

Ønsker du å vite mer om arv, skifte og testament, eller hjelp til å sette opp et testament, kan du ringe Seniorsakens juss-telefon; 22 12 18 90. Alle medlemmer får første konsultasjon med en advokat gratis.

seniorsaken.no